Gjeldsregisteret

Stoltenberg II-regjeringen ville i løpet av 2013 få et gjeldsregister på plass. Dette skulle samle informasjon om alle nordmenns usikrede gjeld, og gjøre det vanskelig å få innvilget forbrukslån- og kredittkort utover evne. Forslaget ble derimot trukket tilbake av den nye Solberg-regjeringen, men med forsikringer om at saken ikke er lagt bort. Det er både positive og negative sider ved et slikt gjeldsregister.

Hvorfor et Gjeldsregister?

Stoltenberg II-regjeringen ønsket å opprette et offentlig register over gjelden til privatpersoner som ikke er sikret ved registrert panterett. Det inkluderer forbrukslån og kredittkort, men ikke ikke boliglån eller tradisjonelt billån hvor det er registrert pant i bolig eller kjøretøy. Gjennom dette såkalte Gjeldsregisteret kan finansinstitusjoner som låner ut kreditt (lån) få mer utfyllende opplysninger om lånesøkerens/kundens gjeld. Dermed vil utlånere kunne legge dine eventuelle eksisterende lån med i vurderingen av din lån- eller kredittkortsøknad. Men finansinstitusjonene som låner ut penger kan ikke pålegges å benytte Gjeldsregisteret før Stortinget eventuelt stemmer frem lovforslaget. Stoltenberg II-regjeringen hevdet de hadde bestemt seg for å etablere et offentlig gjeldsregister i Brønnøysundregisteret, og de sa også at de jobbet med et lovforslag som, hvis Stortinget stemte ja til forslaget, ville pålegge finansforetakene å gi gjeldsopplysninger til Brønnøysundregistrene.

Tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen frontet denne saken for Stoltenberg II-regjeringen med utsagnet: «Når bankene får tilgang til kundens gjeld, kan de gjøre en bedre vurdering av om dette er gjeld som personen kan klare å håndtere. Dette kan være med på å hindre at folk får store gjeldsproblemer. Samtidig får bankene nå et større ansvar for at de som har for mye lån ikke får enda mer. Bankene blir dermed bedre i stand til å overholde frarådningsplikten som de har i dag.» (Regjeringen.no)

Usikkert hvordan Gjeldsregisteret ville fungere i praksis

Stoltenberg II-regjeringen skulle ha lagt frem et lovforslag for Stortinget innen høsten 2013, og håpet var at Gjeldsregisteret skulle være på plass fra januar 2014. Men i november 2013 trakk den nye Solberg-regjeringen forslaget. Begrunnelsen var at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne ville se nærmere på hvordan et slik gjeldsregister skulle fungere i praksis.

Både negativt og positivt for deg som forbruker

Forbrukerombudet og Datatilsynet stiller seg negative til Gjeldsregisteret, da de ikke synes det er riktig at forbrukerens personvern skal nedprioriteres for å gi bankene dette innsynet (Forbrukerombudet.no, 26.4.2013). Forbrukerombudet hevder de vil verne ditt privatliv som forbruker istedenfor å skjerme bankene for risiko. Kredittkorttesten ser både positive og negative sider ved Gjeldsregisteret. På den negative siden finner vi helt klart hensynet til personvern, samt at forbrukeren får mindre valgfrihet og fleksibilitet i den økonomiske hverdagen. Positive sider ved Gjeldsregisteret kan være at det blir mindre risiko for kredittytere. Et gjeldsregister som er utformet på riktig måte vil også kunne være et effektivt verktøy for slike kredittytere, som på rett grunnlag kan fraråde lån til de som allerede har så mye gjeld at de ikke har mulighet til å betjene nye lån (noe som allerede er en lovpålagt plikt etter finansavtaleloven paragraf 47). På den måten kan Gjeldsregisteret også bremse opp for antall privatpersoner i gjeldskriser. Uansett må et gjeldsregister ivareta flere samfunnshensyn samtidig, og der ligger utfordringen.

 

Kilder:

Regjeringen.no, 26.4.2013, Pressemelding: Offentlig gjeldsregister skal forhindre gjeldsproblemer

Forbrukerombudet.no, 26.4.2013, Ønsker ikke gjeldsregister i Norge